Kennel Chamiilon

Lona er ei dame med stor D, eller rettere sagt ei tispe med stor T. Hun er så yndig, nett, feminin og elegant som det går an å være. Hun bjeffer som ei dame også. Du hører Miika sine mandige rroff, rroff og Lona sine spinkle vaff, vaff. Hun er nok den herligste lille tibbejenta som finnes. Hun er ordentlig kosete.  Når jeg sitter ved pc, kommer hun og vil løftes opp på fanget for ei kosestund. Samme når vi går tur, så får jeg det bedende blikket som viser at nå er det på tide med litt oppmerkosmhet fra matmor igjen. Hun er ikke bare søt og snill hele tiden da, hun kan også være en skikkelig ertekrok overfor de andre hundene. Lona trives godt med flere hunder rundt seg, men det er hun og Miika som er radarparet. De kan være skikkelig knoll og tott og finne på masse streker sammen, eller de kan ligge tett inntil hverandre å bare kose seg.

 

 

Lona er ei lita tispe. Veldig lik pappa Emil i kropp og eleganse, men mer lik mamma Kaja i ansiktet. Hun har en nydelig lys pelsfarge som blir litt mørkere på vinteren. Etter mammaen har hun arvet fine ørefrynser, og hun har et nydelig og feminint ansikt. Hun er ei ordentlig gladjente som hopper og spretter seg gjennom dagen. Hun vil helst hilse på absolutt alle og sjarmerer de fleste i senk. Lona er den andre hunden vi henter fra Gunvor og sigurd på Bergrabben kennel i Sverige, og som med Miika har vi fått skikkelig oppfølging av oppdretterne. Jeg er så glad og takknemlig at Lona fikk komme til oss.

 

 

Lona vil sammen med Miika danne grunnsteinen i oppdrettet vårt, og jeg kommer nok til å beholde ei lita tibbejente etter dem. Med sitt herlige vesen og gemytt er hun en fryd å ha i kennelen. Hun har ei utrolig bra stamtavle, og hun har fine linjer fra Sagaland og Bergrabben som jeg vil satse videre på. Lona har gjort det bra i utstillingsringen og fikk 5 ck allerede før hun var ett år. Matmors lille prinsesse.